[ Startside ] [ Op ] [ Terrorismebegrebet til diskussion ] [ USA's krig mod terror i et historisk perspektiv ] [ Holocaust i den historiske og kollektive erindring ] [ Om at undervise i Holocaust ] [ Livslinjer ] [ On-Line med forfædrene ] [ Historielærerforeningen udsat for Luhman ] [ Historie i Sverige ] [ Historie i Norge ] [ NOTER søger boganmeldere ] [ Noter - arkiv ] [ Anmeldelser ]

Norge

Faget historie i grunnskolen

Her er historiefaget en del av et felles samfunnsfag sammen med geografi og samfunnskunnskap. Timetallet i samfunnsfag er 1, 5 t/uke i 1.-4. klasse, 2,5 t/uke i 5.-7. klasse og 3,5 t/uke i 8.-10- klasse. Hver undervisningstime er 45 minutter. I småskolen legges det vekt på å integrere de tre fagene i brede tverrfaglige temaer, men de senere står klarer frem hver for seg. Målene i læreplanen er ganske konkrete, et eksempel fra 9. klasse: ”Elevene skal  arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklingen av kommunismen og sosialismen i Europa og Norge”. Historie er definert som et muntlig fag, og elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i 10. klasse. Retningslinjene for eksamen er de samme som for videregående skole.

 Faget historie i gymnaset 

a)      Timetall, mål/sikte, eksamen

 PÅ VK1, dvs 2. klasse, har elevene 3 timer per uke eldre historie, dvs. norsk, og verdenshistorie før 1850.. På VK2, dvs. 3. klasse, har elever på alle linjer 4 timer nyere historie per uke. Det er retningene for allmenne og administrative fag som har eldre historie. Elevene på retningene for yrkesfag har ikke historie på VK1.

Historie er definert som et muntlig fag, og noen elever trekkes ut til å ha muntlig eksamen i faget. Eksamenen er lokalt gitt etter sentrale retningslinjer, og lærerne har mange eksamensformer å velge mellom. Eksamenen kan foregå individuelt , i par eller i gruppe. Elevene skal ha forberedelsestid som kan vare fra 30 minutter til 48 timer.

 Målet med faget er tredelt.

                      Kunnskapsmål: kunne forklare og vurdere

                      Ferdighetsmål: kildebruk, kildekritikk, historisk rekonstruksjon

Holdnings- og dannelsesmål: oppøve demokratisk forståelse, virke integrerende og identitetsskapende.

 b)      Fagets innhold og curriculum

Læreplanen er omfattende og ambisiøs. Den tar sikte på å drive med historisk syntese. Læreplanen er lite spesifikk både i forhold til emner og arbeidsformer. Et eksempel på mål: ”Elevene skal kunne gjøre rede for politiske, økonomiske, sosiale, økologiske og kulturelle hovedtrekk i verdenshistorien og kunne drøfte hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land i ulike deler av verden.”

 Læreplanene inneholder konkrete metodemål som å kjenne til historiske begreper og drøfte årsak – virkning, kontinuitet og endring. Elevene skal samle inn, granske og analysere historisk materiale og kunne bruke dette i eget arbeid. De skal kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer. De skal kunne vurdere historiske fremstillinger og kritisk vurdere hvordan historien har blitt brukt og misbrukt.

 Emnene i forhold til regional, nasjonal og internasjonal historie

Emnene fordeler seg på nasjonal og internasjonal, særlig vest-europeisk historie. Lokalhistorie er mer overlatt til entusiastiske ildsjeler. Læreplanen innholder mye politisk historie, litt sosialhistorie, og også noe om levevilkår og mentalitet samt økologisk historie. Historien til samer og etniske minoriteter er spesielt nevnt i læreplanen.

 c)      Typiske materialer

Typiske materialer er grunnbok, kildesamling og internett. I forhold til en del andre fag er grunnboken dominerende. Grunnboken er en slags Norge- og verdenshistorie i miniatyr, med vekt på historisk syntese. Det er lite oppgaver i dem, de gir lite fagdidaktiske råd og tips. Mye av fagets metode er opp til den enkelte lærer.

 d)  Måter å arbeide på og eksempel på et typisk undervisningsforløp.

Det har lenge vært brukt tradisjonelle former som lærerforedrag og at elevene leser. Vi tror det er en dreining i retning mer elevaktivitet, noe mer bruk av prosjekter. Når det er tverrfaglige prosjekter, er historie ofte et av fagene – gjerne i samarbeid med norsk og samfunnslære.Et typisk undervisningsforløp vil kunne være som følger:

-         Lærerforedrag som introduksjon til et emne.

-         Elevene får eller formulerer selv en problemstilling de arbeider med.

-         Elevenes arbeid, selvstendig eller i grupper, munner ut i en muntlig fremføring eller en skriftlig fremstilling.

-         Lærerstyrt sammenfatning

-         Vurdering av undervisningsøkten.

 e) Eksamen

Den mest brukte eksamensformen er nok å la elevene jobbe individuelt og få 30 minutters forberedelsestid, men det er også mulig og organisere denne annerledes og la elevene få opptil 48 timers forberedelsestid. Vi har valgt å vise eksempel på begge typer.

 1) Individuell eksamen med 30 minutters forberedelsestid

 INSTRUKS TIL EKSAMINANDEN

 TEMA 1

Europa og Norge i middelalderen

Europa

1.      Hva var bakgrunnen for at føydalsamfunnet vokste fram? (Forklar herunder begrepene serf, len og vasall) Hvordan var forholdet mellom godsherren og landsbybefolkningen?

Kommenter kilde 1. 

2.      Selv om de fleste levde på landsbygda, vokste det i høymiddelalderen også fram en rekke byer. Hva var bakgrunnen for dette og hvilke funksjoner (oppgaver) hadde byene?

 Norge: Pest og krise i seinmiddeladeren             

3.      Hva var Svartedauden?

4.      Hvilke konsekvenser fikk Svartedauden for Norge og for ulike grupper i befolkningen?

 KILDE TIL TEMA 1

Kilde 1

Kilden er noe forenklet.

Kilde 2: Føydalsamfunnet

 2) Eksamen i gruppe med 48 timers forberedelsestid.                                                                                              

Muntlig eksamen i nyere historie

Dette eksemplet på en eksamensoppgave og på avviklingen av eksamen er neppe typisk, men er tatt med for å vise muligheter som kan tas i bruk innefor det rådende systemet.

Læreplanen i nyere historie

For å formulere eksamensoppgaven har jeg tatt utgangspunkt i det aller første (og kanskje viktigste) målet i læreplanen:

"Elevene skal

·        kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid".

Også andre mål i læreplanen vil bli prøvet, og jeg vil sitere noen av dem:

"Elevene skal

·        kunne vurdere hva som former menneskers identitet i et historisk perspektiv

·        kjenne metoder som brukes for å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid

·        kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre

Oppgave: Et menneske i historien 

Du skal velge en person; det kan være en nålevende eller en død, ukjent eller berømt, en du kjenner (for eksempel et familiemedlem) eller en du bare har hørt om. Følgende kandidater skal velge en person fra Norge: Kandidat 1, 2, 3 og 4. De andre kandidatene: 5, 6 og 7 skal velge en ikke-norsk person. Valget av person må gjøres i løpet av onsdagen. Oppgaven består i å sette den personen du velger inn i en historisk sammenheng. Dette kan høres vanskelig ut, men her får du litt hjelp:

En voksen person vil ha en personlighet som er preget av bestemte holdninger og livssyn. Disse er neppe helt tilfeldige – en persons holdninger og livssyn vil på en eller annen måte være preget av tidsepoken under oppveksten.

Historiske fenomener og hendelser vil også ha betydning for et menneskes livsløp. Det kan for eksempel dreie seg om fenomener som

·        sentralisering

·        utdanningssamfunnet

·        likestilling mellom kvinne og mann

·        den teknologiske moderniseringen 

 – eller hendelser som

·        økonomiske nedgangstider

·        kriger

·        naturkatastrofer

Når mennesker tar beslutninger og handler, vil både holdninger, livssyn, historiske fenomener og hendelser spille en rolle. Handlingene kan for eksempel dreie seg om:

·        valg av samlivsform

·        utdanning og yrke

·        avgjørelser om oppbrudd og flytting

·        det å ta stilling i politikken

Du vil helt sikker ikke få tid til å velge alle de foreslåtte innfallsvinklene. En av utfordringene består i å velge ut noen og forkaste andre.

Om eksamen

Du skal holde et muntlig innlegg på 10-15 minutter. Det er ikke anledning til å lese fra et ferdig manuskript, men du kan gjerne støtte deg til en disposisjon med hovedpunkter. Du bør bruke lysark for å gjøre innlegget ditt klart (disposisjon, hovedpunkter, kart, figurer) og levende (bilder, sitater).  Du må passe på å også fortelle om kildene du har brukt, og om vanskelighetene med å bruke dem.

Prøveformen er en gruppeeksamen. Det vil si at elevene er delt inn i grupper på tre og fire. Gruppene vil bli bestemt i løpet av onsdagen – når alle har bestemt seg for en person

Etter innleggene skal elevene i hver gruppe gjennomføre en samtale der dere kommenterer og sammenlikner livssituasjonen til personene som er behandlet i innleggene. Samtalen skal vare i ca. 20 minutter. Dere bør forberede dere til denne samtalen ved å informere hverandre om hva de andre i gruppen vil legge frem på forhånd. Det er tilrådelig at gruppen lager en "generalprøve" på torsdag ettermiddag eller kveld, der alle hjelper hverandre med å forbedre innleggene og rådslår om hva dere kan ta opp i samtalen.

Om forberedelser og bruk av kilder

Skolen vil være åpen og datarom og bibliotek vil være tilgjengelig i kontortid. Jeg vil også være tilgjengelig – en gang på onsdag og en gang på torsdag. Du kan bruke alle slags kilder for å besvare oppgaven. Du har muligheten til å intervjue hovedpersonen (dersom vedkommende er i live eller tilgjengelig), men du kan også intervjue noen som har nyttig informasjon om den personen du har valgt. Kanskje det finnes en dagbok eller brev som du kan bruke. I leksikon og oppslagsbøker kan du finne nyttige biografiske opplysninger – eller  du kan søke på nettet. For å sette "din" person inn i en historisk sammenheng, kan du bruke notatene dine fra historietimene, lærebøkene eller andre historiebøker.

 Orientering til sensor og kandidatene om avviklingen av eksamen

Kandidatene er delt inn i to grupper.

Gruppe 1: Kandidat 5 (om Malcolm X), kandidat 6 (om Michael Collins) kandidat 7 (om Ariel Sharon)

 Gruppe 2: Kandidat 1 (om Fridtjof Nansen), kandidat 2 (om Gro Harlem Brundtland), kandidat 3 (om Eva Joly), kandidat 4 (om kandidat 4s bestefar)

 Når det gjelder samtalen etter innleggene, vil den bli delt opp i to sekvenser i gruppe 2. Først blir det en samtale om Fridtjof Nansen og Gro Harlem Brundtland. Deretter blir det en ny samtale om Eva Joly og bestefaren til kandidat 4. Men det forventes at alle fire elevene deltar i begge samtalene.

f) Faget historie i fremtiden

Bruk av flere ulike læremidler som åpner for differensiering og elevaktivitet, gjerne på internett. En læreplan som er noe mer konkret i forhold til temaer.

 Avslutning

 Det er om lag tror det er 37 målformuleringer i nyere historie og 34 i eldre. Dette innebærer at alle kan finne noen mål de liker, men at ingen får tid til å bearbeide alle målene. Dette har ført til at de lærere som underviser i et tradisjonelt kunnskapsfag kan finne mange mål som legitimerer at de fortsetter som før. Samtidig finner lærere som er opptatt av redskapsfaget og elevenes historiebevissthet også mål de kan forankre sin undervisning i. Slik er situasjonen - hver lærer kan gjøre som hun vil.

 af Jørgen Eliassen, Herdis Wiig, Elisabeth Thue, Anne Kjersti Jacobsen

Sidst ændret den 16-03-03 af Torben Jakobsen